Skam er et uunngåelig aspekt av utbrenthet - selv om det ikke burde være det.
Da jeg prøvde å forklare min lege og støtteapparatene rundt meg at det var ikke mer å hente fra meg, at jeg fikk ikke sove, hadde konstant hjertebank, migrene og andre symptomer fikk jeg som svar: snakk med arbeidsgiveren din. Den samme arbeidsgiveren som hadde bestridt 3 sykemeldinger fordi i følge han var jeg ikke syk.
Er det rart at vi føler skam når de fleste rundt oss mener at dette må vi da klare! Det som skjer er at vi begynner å bebreide oss selv når vi allerede er langt nede. Noe så og si alle gjør når de skjønner at de er utbrent:
Jeg skulle visst bedre
Jeg er en idiot
Det er noe galt med meg
Det er min skyld
Jeg er en fiasko
Da kom et snikende et spørsmålet i mitt hodet.
Hvorfor føler vi skam av å være utbrent?
Saken er at dette spørsmålet er utrolig viktig.
Skam og stigma er mer enn ubehagelig. I forbindelse med utbrenthet kan skam være direkte farlig fordi den forener stresset vi allerede føler. Skam kan få oss til å føle uverdige til å få hjelp. Det gjør det mindre sannsynlig at vi rekker ut til den hjelpen vi så sårt trenger. Det kan til og med føre til selvmord.
Her er noe ideer på hvorfor vi føler skam når vi er utbrent. De er basert på min egen erfaring og min research on line. Hvis du har mer informasjon la meg vite i kommentarfeltet.
Vi ser utbrenthet som en feil
I samfunnet vårt er innrømmelse av utbrenthet som med å innrømme svikt. Vi tror vi alltid skal kunne få ting til å gå rundt - og når det ikke gjør det anser vi det for å være våre egne personlige feil. Samfunnet vårt legger stor vekt på individualisme - det betyr at når ting går galt, klandrer vi ikke strukturene rundt oss, eller en usunn arbeidsplass, eller urimelige forventninger, eller til og med en pandemi. Vi klandrer oss selv. Vi mislyktes.
Utbrenthet er ikke en feil. Men det hindrer oss ikke i å skamme oss over det.
Les også om parterapi.
Vi ser utbrenthet som en svakhet
Vi har kjøpt ideen om at vi skal klare å tåle alt stress - Stress, som til slutt forvandles til kronisk stress som forårsaker utbrenthet.
Når du føler deg overveldet, hjelpeløs og fast, kan utbrenthet virke som en personlig svakhet i stedet for hva den egentlig er - et logisk og uunngåelig resultat av kronisk stress.
Som Kieran Tie skrev:
“Most of all, I felt weak. And I felt ashamed of feeling weak. I felt like I should be able to power through and work things out on my own. And when I couldn’t, I felt even worse.”
Vi tror utbrenthet vil få oss til å se dårlig ut på CVen og foran andre
Vi er redd for å innrømme at vi er utbrent og trenger å hvile, at det kommer å se dårlig ut - for vår sjef, potensielle fremtidige arbeidsgivere, vår familie og venner ... for samfunnet generelt.
Det kan alltid være et dilemma om å være åpen om situasjonen. Jeg mener at om vi ønsker å se åpenhet rundt temaet trenger vi å slutte å stigmatisere det. På den måten kunne samfunnet begynne å se at det er ikke en personlig feil, men en kultur som støtter et usunt forhold til jobb som skaper ekstremt stress. Å være sårbar viser en utrolig styrke! Vi trenger et samfunn som er åpent for sannhet og ikke et samfunn som skaper sykdom.
Det behøves å snakke så mye om utbrenthet som mulig slik at det blir forstått og akseptert som en hendelse som kan skje oss alle. Samfunnet trenger å begynne å ta de grepene som er nødvendige for å redusere tallene for alvor.
Utbrenthet krever å be om hjelp når vi ‘burde’ være uavhengige
Da er ordet 'burde' igjen.
Det er ingenting som heter å komme seg ut av utbrenthet alene. Å be om hjelp betyr å innrømme at vi ikke kan gjøre alt selv, dessverre har uavhengighet blitt et prinsipp i det moderne samfunnet.
For eksempel lærer vi å beundre mennesker som kan alt alene - vi glemmer hele tiden at ingen kan virkelig alt alene. Det er en løgn.
Vi er alle avhengige av andre mennesker for å nå våre mål, enten det er kollegene dine, familien din - til og med ned til menneskene som designet, bygde og leverte datamaskinen du jobber med, eller klærne du bruker.
Ingen av oss er helt alene og uavhengige, vi er ikke i nærheten av det - men samfunnet forteller oss helle tiden at vi skal være helt uavhengige, er det rart at vi føler skam over å be om hjelp eller støtte underveis?
Utbrenthet betyr å erkjenne løgnene vi har fortalt oss selv - dette kan få oss til å føle skam
Å ta seg tid fra en ubarmhjertige travel og stressende jobb betyr vanligvis å gå gjennom det ubehaget å innrømme at vi ikke har det bra.
Det er smertefullt å erkjenne at det vi har strømmet alt vår energi på, og ofret alt for, faktisk gjør oss ulykkelige. Å innse at vi har levd i henhold til forestillinger om suksess eller lykke som ikke er våre egen, kan også utløse skam.
Utbrenthet er smertefullt nok uten de lagene av skam og stigma. Hvis du opplever utbrenthet, kan du kontakte hjelp og støtte nå.
For å bryte gjennom stigma og skam, må vi være sårbare og begynne å snakke om utbrenthet - årsakene og virkningene. Hvordan forebygge og hvordan å komme seg over det. Vi må generere så mye diskusjon om utbrenthet som mulig, inntil utbrenthet tas på alvor og tiltak iverksettes for å redusere det på et samfunns- og organisasjonsnivå slik tallene begynner å synke betydelig.
For de som er utbrent, kan dette være for mye å be om akkurat nå, og det er greit. Derfor ber jeg resten av oss: vær sårbar på andres vegne. Bli med i samtalen om utbrenthet. Søk politisk endring for å støtte de som sliter med utbrenthet i ditt firma, ditt samfunn og ditt land. Lurer du på hvordan? Kontakt meg.